|
MTB-dagboken
Fölgende stod å lese i Uppsala lokalavdelings program for
hösten -96:
Mountainbikeverksamhet
Helgtur till Hökensås 25-27 okt.
Vi åker till Hökensås som ligger vid Vättern i närheten av
Tidaholm. Där kommer vi att bo i stugor på nätterna och cykla MTB
hela dagarna. Detta kommer garanterad att bli en helg som varje
deltagare kan berätta om för sina barn och barnbarn.
Vel, det med barnebarna var jo noe overdrevet, tenkte jeg. Likevel
ville jeg vœre med på turen for det bruker alltid å bli morsomt på
friluftsfrämjandets arrangement. Men at det blir så artig at jeg
kommer til å fortelle det til framtidige (?) barn og barnebarn, dét
tviler jeg på!
 Avreisen fra
Uppsala skjedde fredag ettermiddag den 25. oktober. Vi var en ganske
internasjonell gruppe, fire svensker, en finsk representant og en
nordmann (nordkvinne). Etter fire timers bilkjøring med mye sykkelprat
kom vi fram til Hökensås stugby, der vi skulle overnatte. Hyttene, som
egentlig lignet mer på leiligheter, var store og fine. Ingenting å
utsette på standarden der, nei! Til tross for at det var mørkt når vi
kom fram, kunne vi ikke la vœre å sykle på en aldri så liten
rekogniseringstur med mountainbike’n. Ut i skogen skulle vi såklart,
vi er jo terrengsyklister. Litt mørkt, kanskje, men vi klarte jo å
skimte noe som lignet på en smal vei i begynnelsen. Ti minutter senere
innså vi plutselig at det ikke lenger fantes noen vei eller sti der vi
syklet, det var forunderlig mjukt underlag. Hmmm, på tide å snu?
Heldigvis fant vi tilbake til mer siviliserte omgivelser uten for mye
virr, adskillig mer pigg og frisk enn vi var da vi steg ut av bilen et
par timer tidligere.
Resten av
kvelden gikk med til fiksing og smøring av syklene slik at de skulle vœre
i perfekt stand til den guidede turen neste dag. Vi kunne jo ikke vite
hvilket tempo guiden hadde tenkt å sykle, best at i det minste sykkelen
var i toppform til vi skulle opp og ned Hökensås mer bakkige terreng.
Vi tilbrakte
rundt fire timer i sykkelsadelen den lørdagen. I et behagelig tempo og
med strålende sol fikk vi nyte av Hökensås sett fra dens beste side.
Herlig!
Etter endt
sykkeltur var alle glade for at stedets bastu var varm (kanskje spesielt
vår finske representant). Det fins ingenting bedre enn å bade bastu
etter endt terrengsykkeltur!
En av de som var
med hadde foreldre som bodde i nœrheten. De inviterte oss på en
kjempegod middag på lørdagskvelden. Det var sultne syklister
takknemlige for!
Søndagen
bega vi oss ut i Hökensås ville skoger (sett i forhold til Uppsala)
uten guide, seks friluftsfrämjare på sykkel helt alene i villmarken!
Nåja. Vi syklet rundt stedets sjø, siden tok vi en avstikker til andre
skogstrakter. Etter flere timer på trivlige skoger og grusveier var det
på tide å prøve å finne hjem igjen....Spørsmålet var bare hvordan?
Ettersom vi ikke var helt enige om det var veien til høyre eller til
venstre som var den korteste tilbake, tok vi den som gikk i midten. Den
viste seg å vœre ....den riktige? (Som kjent er det mange veier som
leder til Rom...) Langt om lenge kom vi i alle fall fram til
"stugan" igjen. Det var en lettet gjeng syklister som endelig
fikk sette fra seg sykkelen, ta seg en dusj og et måltid når vi kom
tilbake. Vi kjente oss herlig sliten i kroppen etter den lange
sykkelturen. Vi hadde tilbakelagt tilsammen 10 mil terreng i løpet av
helgen. Det var på tide å kjøre hjem til Uppsala igjen. Alle var
overens om at vi helst skulle ha vœrt der lenger, men desverre ventet
andre plikter oss i Uppsala, som skole eller arbeid. Det var bare å
sette seg inn i bilene og komme seg hjem igjen. På bilturen satt jeg og
tenkte: Turen har virkelig vœrt en opplevelse. Hvem vet, om 40 år kan
det hende jeg sitter ved siden av mine barnebarn og forteller: "Da
jeg var ung syklet jeg mountainbike sammen med kameratene mine i
Friluftsfrämjandet. Det var en gang MTB-sektionen var i Hökensås
og...
Text och bild: Lene Högset
Innehåll, MTB |
